Friday, December 24, 2010

Sunday, December 12, 2010

Ei solskinshistorie?

“Jamen, eg trur det at han døde på korset, det skal vera for å hjelpe oss til å ikkje synde så masse, det skal vera eit symbol.” Dette vart sagt av ein ung cochabambinar I dag på alfakurset som me har her.

Dei som har lest andre sine bloggar har fått med seg at me har starta alfakurs. Alfakurs var noko Eva og eg snakka om ei gong på eit bønnemøte, men snakk og gjennomføring er jo ikkje alltid det same. Så skjedde det at Eva traff ein mann i parken som ho begynte å snakke med, og som syns at det var vannskeleg å lese i bibelen. Han lurte på om ikkje kyrkja vår hadde ei gruppe der ein kunne lese bibelen sammen og lære litt. Og det var da Eva måtte si at, nei ikkje enda, men snart! Og snakk vart til handling.

Desse vekene me har drive på har det vore mange tankar, frustrasjonar, problem og oppmuntringar. Det har heile tida virka som om Gud har vore med og ordna opp (for det me har kunna bidratt med har ikkje vore all verdens) Første kurskveld var det ikkje så mange, og det var da ein av deltakarane spurte, "kan eg ta med andre, eg kjenner nokon gutar i nabolaget her, dei vil sikkert." Og joda, i og med at me jo driv med misjon og gjerne vil ha med flest mogeleg, så var me ikkje så vannskelege på akkurat det. Andre kurskveld kom desse ungdomane, og i dag, tredje gangen hadde enkelte av ungomane med seg søsken og andre venner. Så nå har dei lært om, og diskutert om kvifor Jesus døde. Mange var ivrige og nysgjerrige. Håpar at dei heldt fram med å kome og at dei forstår kvifor Jesus døde.

Heile Sør-Amerika blir jo rekna som eit kristent kontinet, men dersom ein reknar etter kor mange som trur at jesus døde for syndene deira, og at det er den einaste vegen til frelsa, så er det ikkje sikkert at det blir så mange likevel.

Det er hvertfall eit lite under at det dukkar opp ein gjeng med ungdommar, som etter det eg veit ikkje pleier å gå veldig masse i kyrkja, og heilt frivillig sit å høyrer om at Jesus døde for syndene deira. Og om dette er ei solskinshistorie, (som kanskje er Utsyn verdig,) det kan eg koma tilbake til når kurset nærmar seg slutten, og ungdommane kanskje tenker og trur andre ting enn det som denne unge cochabambinaren sa i dag.

Thursday, December 2, 2010

og sånn går no dagan

Klokka 7.55, gå heimanfra.
Klokka 8.10, sjekke om Enrequeta kontordame kunne snakke med meg, ho var opptatt med torsdagsandakt.
klokka 8.12, sette på kaffe på skulen, og skrive timeplan på tavla.
klokka 8.17, si god morgen til verdas beste elevar.
klokka 8.25, snakke med Enrequeta og audmjukt innrømme at eg har mista carneet (identitetskortet) og må reise til Sucre for å få tak i eit papir.
klokka 8.27. kopiere Enrequeta sin kopi av carneet mitt og betale det skulen skyldar kontoret for november.
klokka 8.35 ta taxi til flyplassen og sende ein sms.
klokka 9.35 ville sende ein melding til men ikkje klare å finne telefonen, sur og sint for å ha mista telefonen også.
klokka 10.35. Finne telefonen i bagasjen eg hadde sjekka inn.
klokka 11.oo Innrømme audmjukt til ein politimann på migrasjonskontoret i Sucre at eg har mista carneet. Bli sendt vidare
klokka 11.01. Innrømme audmjukt til ein politimann på migrasjonskontoret i Sucre at eg har mista carneet. Bli sendt vidare
Klokka 11.02 Innrømme audmjukt til ein politimann på migrasjonskontoret i Sucre at eg har mista carneet. Få beskjed om å gå til ein advokat.
klokka 11.20. Innrømme audmjukt til ein advokat at eg har mista carneet. Spørja om ho kan skrive ein søknad for meg.
klokka 11.25. Bli litt fasinert over at advokaten deler kontor med faren sin som er lege og bli fasinert over årgangen på datamaskinen hennes.
klokka 11.30. bli facinert over at i dokumentasjonen fra notarioen som eg hadde i mappa har dei skrive klokkeslett og dato med bokstavar (klokka fem og femten minutt, dagen i dag onsdag, femtende september det året totusen og ti)
klokka 12.55. Gå tilbake på migrasjonskontoret og levere inn papir. Få ein kvitering.
klokka 12.15 Gå til ein anna mann ved ein anna pult på migrasjonskontoret for å få ein ny kvitering.
klokka 12.30. Trekke kølapp i banken.
klokka 12.50. Vise fram kviteringa fra migrasjonskontoret, betale 100 bol og få ei kvitering i 3 eksemplar, stempla og signert.
klokka 13.10. Ete chili con carne på joyride og snakke med ein backpacker.
klokka 14.25. Gå innom ei kopisjappe og kopiere passet og kopien av carneet.
klokka 14.35. Levere kviteringa til ein av mennene på migrasjonskontoret. Vente på at han får henta eit papir ut fra safen, skrive litt på data, skrive med sirlig håndskrift inn i ei bok og gitt meg ei ny kvitering på at eg har betalt og ei mappe.
klokka 14. 50 Levere mappe med kvitering, søknad fra advokat, passkopi og carnetkopi til ein anna mann på migrasjonskontoret.
klokka 15.15, limonada, ensalada de frutas og internett på Napolitana.

Sunday, November 28, 2010

amar y cocinar

Det er ingen tvil om at Bolivia er ein machokultur. Og eg skulle ønske at mennene her visste noko om kor heldige dei er med dei bolivianske damene. Virkar som om dei gjerne vil lage mat og gjere alt husarbeidet. Dessutan er det jo heilt sjølvsagt at damene ikkje skal gå ut aleine med venner utan at mannen er med. For å gje eit bittelite inntrykk av kor kravstore norske kvinner er, har eg sagt at eg vil ha ein mann som kan lage all maten og gjere alt husarbeidet. Eg vil ikkje løfte ein finger. I går var det ein mann som hadde tatt jobben seriøst og ville hjelpe til med å finne passende menn til meg og Elsa. Han hadde funne menn som kunne lage mat, men problemet var at dei kunne ikkje lage masse mat. For så stoooore som me er (eg velger å tolke det som høge) så åt me sikkert minst ein hest om dagen.

Thursday, November 25, 2010



Me er forskjellige. Nokre er gode på det med møter, nokre likar møter, planleggingsmøter, laaaange møøøøøøøter, og andre møter. Eg har funne ut at det er kanskje ikkje akkurat det eg er god på. Heldigvis lærte eg noko nyttig av Aud Irene når me var på konferanse i Peru for ein stund sidan. EIn kan strikke på møter. For over eit år sidan kjøpte eg garn, før Peruturen for vel ein måned sidan hadde eg strikka 5-10 cm. Nå har eg begynt å ta med strikketøyet på nokre av møtene som er her, og nå kan ein begynne å snakke om produksjon. Det beste av alt er at det kriblar litt mindre i beina.

(og så føler eg jo at akkurat når eg sit der på møtet og strikkar så passar eg igrunnen ganske godt inn i sambandet)

Tuesday, November 23, 2010

søndagsmorgon

Søndags morgon ringte det på døra. Det var Pinni som berre skulle stikke innom ein liten tur for å finne noko på internett. Av og til møter ein menneske som imponerer, ho er ei slik. Me fekk ikkje sjekka nettet, men ho fortalte at ho var på veg ut på gata for å snakke med ein gut. Pinni driv eit gatebarnprosjekt her i byen. Bolivia, og kanskje særleg Cochabamba har store problem når det gjeld alkohol og mishandling i familien. Dette gjer at det er mange gatebarn. Pinni og dei ho jobbar med går ut på gatene, snakkar med ungane, oppfordrar dei til å jobbe og passar på at dei ikkje sniffar lim. Søndag skulle Pinni ut og snakke med ein gut enda ei gang. Han var blitt tatt vekk frå aktivitetane som dei driv fordi han ikkje ville forandre seg. Han rusa seg. Dette var ein gut som Pinni hadde gitt ekstra masse omsorg fordi han har hatt eit tøft liv. Og så hadde han sagt til henne ”ikkje kast bort tida di på meg, det er ikkje håp”. Denne morgonen skulle ho ut for å snakke med han ein gong til, for å forsikre han om at ho bryr seg om han.

Prosjektet til Pinni blir støtta økonomisk frå Norge. Sjekk ut http://www.nytthap.no/ (Her er det for eksempel ein god julegaveidé, du kan kjøpe kvadratmeter i ei tomt til prosjektet.)

Sunday, October 31, 2010

Mamma og Pappa og sofa


Kva er det eigentleg som kan passe inn som bloggstoff. Dette blogginnlegget handlar ikkje om livet mitt i Bolivia, men om livet mitt.

Eg har både mamma og pappa som eg er veldig glad i. Av og til syns eg dei er frykteleg treig, sånn som for eksempel når dei aldri får kjøpt ny sofa. Sofaen heime i Ål er nemleg godt brukt, segen i stoppen, slitt i stoffet og ikkje litt vel spraglete til at me er ferdig med 90-tallet. Nå har pappa sendt mail og fortalt at dei skal kanskje kjøpe ny sofa. Og enda ei gong lærte eg litt om relasjonar. For sannheita er at det er alltid bra å opphalde seg i sofaen i Ål, for det er alltid kjekt å vera heime hos mamma og pappa. Der er det menneska som står i fokus. Og sjølv om sofaen ikkje er fin, er tanken på sofaen i stugu i Ål ein skikkeleg fin tanke.

Dette skreiv Pappa (og det er akkurat slik mamma og pappa er, )

Det er jo litt sørgeleg , dersom den gamle sofaen må kastast. For den er jo så god. Fin var han også ein gong i tida. Med nytt trekk kunne han blitt finare enn nokon gong. No seier mamma også det , for no har me bestilt ny. Kanskje Fretex har folk som renoverar møblar ? Eller kanskje me kunne ta ut ein 2-seter eller ein 3-seter av han og få tapetsert omatt og få ein kjempegod sofa på hytta ?
Det kunne visst vera verdt eit studium i psykologi dette., ein doktorgrad kanskje.Eit par som giftar seg og kjøper sin første sofa etter 17-18 år , slit ut den og kjøper ein ny lenge etterpå , same veka som sin 35-års bryllupsdag. Studere samarbeid og mekanismane som virkar mellom to som er avhengige av kvarandre. Eg trudde eg stod for å trekke om den gamle sofaen og mamma stod for å kjøpe ny. Er ikkje så sikker lenger. Eg trudde eg les reklame og mamma berre irriterar seg over papirhaugane. Direct mail. Denne veka var det kampanje på Bohus. Ein del tilbud som skulle vera berre torsdag fredag laurdag. Mamma las reklamen. Mamma fann sofatilbud og teppetilbud. Det vart ikkje til at me kjøpte teppe. Modulsofa heiter det no for tida. På nettsidene til møbelfabrikk Brunstad (Sykkylven) kan ein teikne sofa i lange banar , ganske bokstaveleg. Me har i alle fall printa ut meir enn 10 teikningar. Vinkel i 90 grader og 45 grader og ein og to og treseter og bord og diverse variasjonar. Men den me har tinga er faktisk slik som den gamle. Gamle gode sofaen vår. Den nye blir også veldig god å sitja i . Og han er litt forskjellig , for den lengste enden er på andre sida av svingen !
Leveringstid 5 veker , så det blir vel ein gong i desember .
p

Sunday, October 24, 2010

mange godsaker

Nå har eg oppdatert blogglista med fleire Bolivia og Perumisjonærar. Ta ein titt, der er det mykje bra å lese. For eksempel kan de lese at eg var på fjelltur i går.

Kos deg!

Sunday, October 17, 2010

Kvinnehelg




Etter tre dagar på kvinnehelg i Sucre har eg lært at ein kan spele volleball med vannballongar og håndkle, at strikketøy er ein bra icebreaker (enda bedre enn været), og at Jesus ikkje vart frista av satan før han var skikkeleg skikkeleg sulten, derfor må me vera obs når me har skikkeleg skikkeleg behov for noko.

Eg har altså vore med på kvinneleir i regi av kyrkja. Ein ting som eg tenkte på i løpet av desse dagane var kor lite me nordmenn (nordkvinner) gjorde. I husa på bibelskulen i Sucre har det vore mange nordmenn på talarstolen. Her har nordmenn lært Bolivianarar at Jesus er vegen til himmelen. På grunn av nordmenn så er det ei luthersk kyrkje i Sucre. Denne helga gjorde ikkje dei 6 nordmennene særleg mykje ut av seg. Det var bolivianske damer som gjorde at det vart ei kvinnehelg og at det vart ei bra kvinnehelg. Kjekt å sjå at det er bolivianarar med hjarte for Jesus. Og når dei kan lage kvinneleiren slik dei vil, så kan dei nok lage ein leir som passar betre for seg sjølv enn det me kunne klart.

Monday, June 28, 2010

La Paz

Er i La Paz og kjenner at det kriblar i heile kroppen, for snart, snart kjem Mari og Kristine paa besok. Etter nesten eit aar utan aa treffe gode gamle kjente er eg naa veldig klar for besok. Aaa saa faar me sjaa kva den neste maaneden bringer. Ein ting er sikkert. Eg skal vera turist og nyte det!

Gratulerer Ovidie.

Du vant soleklart. Maa nok innromme at eg er slaatt langt ned i stovlene. Minn meg paa at du skal faa ein sjokolade. Veldig godt jobba Ovidie.

(Skal helse fra baade den eine og den andre som er glad for at du skriv oftare enn meg, slik at dei faar med seg kva som skjer.)

Dette er eit tips til alle, gjer som Mamma og Gommo, les bloggen til Ovidie.

Sunday, May 23, 2010

middag med sjefen

Er visst faktsik ganske lenge sidan forrige blogging. Gratulerer Ovidie, trur nok eg må gje opp. Du vinn.

I dag snakka me om at det er ikkje så mykje å blogge om nå når ting har normalisert seg, og kvardagane ofte er like. kan jo ikkje fortsette å skrive om det fantastiske klimaet i Cochabamba heile tida heller. Men i dag har eg gjort noko som ikkje skjer kvar dag. Eg var på restaurant med Kjell, sjefen fra Norge. Det var kjempekosleleg. Bra jobb og gode sjefar er bra å ha.

Tuesday, April 6, 2010

All in one combo player

Har i dag vore på Canchaen og kjøpt kasettspelar. Må jo innrømme at det er ei stund sidan sist eg kjøpte noko som kunne spele kasettar, men no har eg altså fått meg kasettspelar. Men, nå skal det seiast at kasettar er ikkje det einaste som kan spelast på dette vindunderet, eg nemner i fleng: kasett, dvd, svcd, vcd, mp3... Så nå skin den nye maskina mot mi i nydeleg metalic sølv, og dersom eg ikkje er heilt fornøgd med lyden kan eg jo trykke på dynamic bass x boost knappen så den lyser raudt.

For eit kjøp!!!!

Bolivia har heldigvis nok av mogelegheiter for å leve ut ein halling sine harrybehov.

Sunday, April 4, 2010

Påske

Etter nokre dagar utan internett er eg tilbake i verden og får med meg det som skjer i Norge og Ål. Kjempetrist at Birgitte og Erlend vart tatt av snøskredet. Kan ikkje klare å forestille med korleis familien har det nå, det heile verkar så utruleg urettferdig.

Men! Det er påske. Jesus vant over døden. Dei to har det bra. Må gud også vera ei god støtte for familiane.

Saturday, March 27, 2010

Paaske

Maa jo innromme at akkurat naa denne veka skulle eg gjerne ha vore i Aal. Det er vel ingen plass her i verda som er betre i paaska enn paa Reine. Meen, naar det ikkje blir det, saa har eg absolutt eit godt alternativ. Sucre. Gler meg til aa reise tilbake til den finaste byen i Bolivia. Kanskje eg kan faa sett dei beromte dinosaurspora denne gongen.

God paaske til alle saman

Friday, March 19, 2010

Takk

Tusen takk Ovidie, for headeren!

Heime hos barnevernspedagogen

Nå er Ovidie og eg heime hos barnevernspedagogen. Det vil seie; heime hos Jofrid og meg. (Jofrid er barnevernspedagog) Barnevernspedagogen har laga cookies til oss. Ovidie seier at ho og har vore med på det, men eg veit ikkje heilt om det stmmer, for når eg kom var ho godt plassert i sofaen mens Jofrid var på kjøkkenet. Me har ein konkurranse på gang, eg og Ovidie. Om å gjere å skrive flest innlegg før sommaren. Ovidie leder stort, men eg har planer om å ta henne i innspurten.

Heime hos barnevernspedagogen

Nå er Ovidie og eg heime hos barnevernspedagogen. Det vil seie; heime hos Jofrid og meg. (Jofrid er barnevernspedagog) Barnevernspedagogen har laga cookies til oss. Ovidie seier at ho og har vore med på det, men eg veit ikkje heilt om det stmmer, for når eg kom var ho godt plassert i sofaen mens Jofrid var på kjøkkenet. Me har ein konkurranse på gang, eg og Ovidie. Om å gjere å skrive flest innlegg før sommaren. Ovidie leder stort, men eg har planer om å ta henne i innspurten.

Sunday, March 14, 2010

besøk

Sidan sist eg skreiv har eg vore i Peru på skuletur. Kjempekjekt. Ovidie har skrive om det, så les hennes blogg :)

Dette har vore ei herleg helg. Første helga i Cochabamba på tre veker. Det er ei gruppe fra Fjellheim bibelskule i Tromsø som er i Bolivia, og nå er nokre få utvalgte av dei igjen så heldige at dei får nokre dagar i Cochabamba. Det betyr at eg og Jofrid og er heldige, for me har besøk av tre Fjellheimjenter. Det betyr igjen masse kaffedrikking på balkongen. Lurar på om det er noko som er betre enn kaffedrikking på balkongen i godt selskap?

Tusen takk for besøk Sandra, Solfrid og Gunnlaug!

Thursday, February 18, 2010

spansk kliss

Kva gjer ein på ein torsdagskveld i Cochabamba da ska tru... Jo da ser ein på karaokeprogram på tv. Snakk om sukkersøte tekstar.

Your so beautiful, so damn beautiful X 30
Quiero que me ames mas, mas, mas- y no quiero que me digas bye-bye-bye


cielo bonito devuelve mi alma

no puedes hablar con el corazon

...ojos que no ven, corazon que no siente...
give yourself a little love oh babyy
nunca me he sentido asi

tu corazon lo sabe, come join the latin party oooh oh

Ting tar fort litt tid

I dag var planen å sjekke ut ei språkskule. På førehanf hadde eg sendt litt mail og trudde eg hadde fått vite det eg burde vite. Dei ville at eg skulle koma innom for å ta ei nivåprøve. Eg reiste fra skulen litt over tre. Går for å finne micro(buss), ventar litt på bussen, tar bussen. Veit ikkje heilt kvar eg skal g¨av bussen. Går ei god stund for å finne språkskulen. Er i rett gate. Klokka er 16.00. Telefonen ringer. Ingen som er att på skulen har nøkkel, så eg må tilbake for å låse. Tar taxi til skulen. Spør om nokon veit om ein buss som går litt nærmare enn den eg tok forrige gang. Nokon veit om ein buss som går nærmare.Eg går dit. Spør nokon andre. Dei seier at her er det ingen buss. Eg blir sendt ein anna stad. Finn ein buss som passar. Finn språkskulen. Må stå litt i kø. Får ei språkprøve som eg skal ta. Går inn på eit rom for å ta prøva. Leverer prøva. Snakkar litt om pris. Eg syns det virkar som ei bra skule. Eg spør heilt til sist, eg kan vel få factura har? (Factura er ein slags kvitering som viser at ein har betalt skatt. For å kunne gje ut faktura må ein vere registrert) Nei svarar dama, me er under godkjenning. Og viss eg har fostått saker og ting rett så betyr det at eg ikkje kan gå på den skulen. Det fann eg ut ca kl 18.00.

Tuesday, February 16, 2010

karneval slæsh (splæsh) vannkrig






Når det er karnval i Bolivia betyr det ikkje at folk kler seg ut i pippi eller kaptein sabeltann-kostyme, og et fastelavensbollar. Her er det VANNKRIG som er tingen. Moroa byrja alt for ein måned sidan når ivrige vannballongkastarar trena opp kastearmen. I dag er den o store dagen når det verkeleg er krig. "Alle" har fri og brukar dagen ute i gatene. Enten i ein bil, (helst ein pick-up/lastebil slik at du kan stå ute), eller berre i gatene, (helst ved lyskryss slik at du kan treffe godt gjennom åpne bilvindauge når det er raudt lys). Og skulle du vera i beit for vannpistol, vanngevær eller vannballongar er det ikkje noko prøblem. Det blir solgt på kvart gatehjørne. Du kan godt kalle heile byen ein drive-in vannkrig.

Thursday, February 11, 2010

Hei Mamma, eg vart ikkje solbrent.


Sånn ser det ut i Rio de Janeiro og det er berre å tenke seg korleis det føles.

Sunday, January 31, 2010

6 timar på kyrkjebenken

I dag var det først gudstjeneste, etterpå var det årsmøte. Ting tar fort litt tid. Er faktisk ikkje heilt sikker, men eg trur 6 timar på kyrkjebenken er rekord for meg. Må også innrømme at eg stemte på noko som eg ikkje heilt visste kva var. Fulgte taktikken med å følge det store fleirtalet, men vart avslørt. Jaja, sånn kan det gikk.

Saturday, January 30, 2010

Agurknyhende

Ein ting som manglar i den Bolivianske sommaren er VG sine faste sommaroverskrifter. Om dei ei sakna eller ikkje kan jo diskuterast, men tilfelle nokon skulle ville ha ferske sumarnyhende tenkte eg å gje eit lite bidrag her. Sidan eg ikkje pleier å lese anna enn overskriftene, er det det eg tek med her.

Soldagene lar vente på seg.
I dag tittet sola så vidt frem, men det varte ikke lenge før skyene var tilbake på plass og genserne måtte på igjen.

Jordbærene er nede i 15 bolivianos kiloen.
På markedet i Avenida Amerikas koster jordbærene nå 15 kr kiloen. Men de som er på jakt etter de norske jordbærene, må nok vente en god stund enda.

Vi tester de beste isene.
Dumbo med sin banansplitt er jo for mange en sikker vinner, men det finnes også andre gode issteder. Anne tar testen.

Ferietips: Brasil
For de som ikke er fornøyd med varmen i Cochabamba kan vi anbefale Rio de Janeiro. Der ventes det varme dager fremover. Bading, fotballkamper, hangliding og sigtseeing er noe av det denne storbyen kan friste med.

Friday, January 29, 2010

Retting

Det går visst litt fort i svingane når eg skriv blogg om kvelden. Det skulle ikkje stå Ovivie, men Ovidie, og ikkje legrettov, men ligretto. Sånn kan det gikk.

Legrettov

Legretto blitt ein vesentleg del av livet i Bolivia. Huset til Eggebø er alltid åpent for legrettospelarar, og det syns eg absolutt er eit stort pluss i kvardagslivet. Kjenner at nå er eg rett og slett god og stiv og litt småsveitt etter intense kampar både i går og i dag. Eg gler meg til å spele med Mari, Ingrid og Anne Marie igjen etter å ha ligge i hardtrening i to år. Neste gong skal eg slå dykk!

Takk for kampen Jofrid, Alf Kåre og Katrine.

Og til Ovidie, du er ein hard bloggkonkurent, men eg har absolutt ikkje gitt opp.

Thursday, January 28, 2010

På canchaen

Når Jofrid og eg var på Canchaen tok Jofrid bilder.


Monday, January 25, 2010

Mandag

Sånn var mandagen min i dag;
Stå opp og ete frokost med Jofrid i sofaen. Gå til skulen. Lure litt på om nokon andre alt hadde kome og skrudd av alarmen. Tru at nokon hadde gjort det. Finne ut når alarmen gjekk at det var det ikkje. Lære seg korleis alarmen ser ut når den er på og når den er av. Ha matte, RLE, norsk, samfunnsfag, engelsk. Starte ein konkuranse med Ovivie om kven som klarar å skrive flest innlegg på bloggen før sommarferien (snakk om hard konkurrent) Ete eit rundstykke. Gå til språkskulen. Ha to timar spansk og bli minna om at todavia falta muchisimo que tengo que aprender. Gå heim. Vera sulten og trøyt. Bli møtt av fantastisk god gulrotkakelukt i leiligheten. Lage middag med Jofrid. Ete middag med Jofrid. Sjå litt på enkel amrikansk tv-underholdning. Reise i bursdag til Marit. Ete pizza. Ete kake. Prøve å snakke litt spansk. Bli litt kjent med nye folk. Køyre heim. Sitte litt for lenge på internett.

Saturday, January 23, 2010

I kristus


I dag var eg og Jofrid inni verdas største kristusstatue. Slik kan det sjå ut når ein er der.


For Gud, som sa: «Lys skal stråla fram frå mørkret», han har late det skina i våre hjarte, så kunnskapen om Guds herlegdom i Jesu Kristi andlet skal lysa fram.

Sunday, January 17, 2010

Ingen unnskyldning lenger


Nå er eg på plass i Cochabamba, og kan ikkje lenger bruke unnskyldningen med dårleg internett når eg ikkje har sendt mail eller skrive blogg. Må nok lage andre unnskyldningar nå. Har fått ein veldig fin leilighet i Cochabamba i 7. etasje. Og så har eg fått ei veldig bra romveninne som heiter Jofrid. Her er det bilde fra frokosten på verandaen i dag.