Tuesday, May 31, 2011

innestengte elevar

På morgonen i dag fekk eg ein telefon fra ei mor, "ungane kan ikkje koma på skulen i dag, dei har blokkert vegen rett nedanfor huset vårt". Då eg har lagt på ser eg at eg har fått melding, fra Elsa, om eg har snakka med dei andre foreldrene. Dei var visst også innestengt. Eg ringer dei, dei veit ikkje, dei ringer tilbake litt seinare og seier at dei trur det skal gå greit. Og 8.15, akkkurat på tida, er 6 elevar på plass, 2/3 av skulen. Far hadde køyrt omvegar for å klare å koma fram. Riktignok kjem det ein liten komentar om at dei gjerne skulle ønske at dei fortsatt hadde vore innestengt i gata si.

Bolivianarar streikar ikkje så mykje, men det dei gjer til gangs, det er å blokkere vegane. Dei som har noko dei vil ha sagt, stiller opp bilane sine på sentrale plasar, slik at det ikkje går an å køyre forbi. Tidleg på morgonen i dag køyrde drosjesjåførane ut på bruene, hovedvegane og andre plassar, for å stenge av (i dag var det dei som ikkje var fornøgd), og midt på dagen køyrde dei heim att. Om dei har fått det som dei ville, det veit eg ikkje. Men i morgo satsar me på å vera alle 9 på skulen igjen.

Monday, May 9, 2011

Buenos Aires


I Bolivia var det slett ikkje lett å få tak i sukker for nokre månader sidan. No er det sukker å få tak i, men prisen har stege kraftig.

Så når ein da på ferie i framand land får delt ut sukkerpose på sukkerpose, er det berre å seie ja takk for ein (eigentleg ikkje så) fattig arbeidar i msijonssambandet.

I påska var Hege, Ivar, Elsa og eg på ferie i Buenos Aires. Og me fann ut at me skulle teste kor mykje sukker me fekk, dersom me tok vare på alle sukkerposane som kom til kaffien. Sidan me er godt oppdratt, har god folkeskikk og ikkje er frekke og grådige, tok me berre posar som kom med koppen. Dersom det vart sett fram ei korg med sukkerposar (det skjedde slik omtrentleg ved annekvar kopp), så vart det ingen sukkerfangst.

Ein kunne sikkert skrive blogginnlegg om alt ein kan gjere i Buenos Aires, og det kunne vorte både langt og interessant. Det har ikkje eg gjort, men dersom nokon lurar på kva me brukte tida på, så vil eg påstå at biletet gjev ein ganske god peikepinn. Dei hadde god kaffi i Argentina.

Saturday, May 7, 2011

lasagne, Jesus og klær og sånn....



(forrige innlegg er eit samandrag av det som har skjedd fram til forrige torsdag)
På torsdag var det fullt hus heime hos meg. Ein del av dei som har vore på det Alphakurset me har holdt, kom på avslutningsmiddag. Lasagnane hadde stått i ovnen hos både meg og Preben ei god stund, og alt var klart til å ha ein koseleg middag. Gjestene kom, åt og kosa seg. Mange av dei som har gått på kurset ,går i den katolske kyrkja, eller dei går ikkje i kyrkja. Den katolske kyrkja i Sør Amerika er ei god blanding av katolsk tru og gamal andinsk religion. Så det at det berre er ved å tru på Jesus at ein kan koma til himmelen, er ukjent for mange. Mange trur at det som kan frelse dei er ein god blanding av gode gjerningar og ofring. I løpet av dette halve året som har gått, trur eg at mange av dei på kurset har begynt å tru at dei kan få koma til himmelen på grunn av Jesus. No er det fleire av dei som har lurt på kva som skjer no når kurset er over. Fins det eit kurs Betha? Etter middagen inviterte me dei med i kyrkja for å vera med på bibelsudie. Der underviste Kurt om kvite klær, altså at syndene våre vert dekt når me trur på Jesus. «Våre» Alphakursdeltakrar vart tatt godt imot av dei som var der, og sa at dei ville koma tilbake. Her i Bolivia så seier ein uansett at ein skal koma tilbake, så det treng ikkje bety at dei meinar det. Du kan gjerne be for dei som har gått på kurset. Be om at dei må få sjå nåden og at dei må få lære meir.

I stillhet og tillit

(Ei rask oppsumering av Alphakurset me har hatt)

For litt over eit halvt år sidan begynte eg og Eva å be. Så snakka me om kva me kunne gjera. Eg sa at det går jo an å starte Alpakurs. Eg tenkte vel eigentleg at det kjem me nok ikkje til å gjere..... Eva traff ein mann i parken. Han hadde lyst til å lese Bibelen, men syns det var vanskeleg. Han lurte på om det ikkje var ei gruppe i kyrkja som ein kunne lese Bibelen i. Eva sa at det kjem det snart til å vera. Så måtte me starte Alphakurs.

Me spurte nokre andre om dei ville vera med å starte. Dei sa ja. Me ba om at det måtte koma mange på Alphamiddag. Det gjorde det. Me starta kurset. Det kom ikkje så mange. Joselo og Ana og nokre andre kom. Søstera deira Pinni har gått i den Lutherske kyrkja i mange år, heilt sidan misjonærbarnvenninna hennes inviterte henne med på ungdomsklubben. Joselo spurte om han kunne få lov til å ta med seg nokre ungdomar som han kjente, og på neste kurs gjorde han det.

Me spurte i kyrkja om nokon vil koma på Alphakurs. Dei kom ikkje. Så gjekk den eine søndagen etter den andre med Alphakurs. Nokre gonger med mange, nokre gonger med få.

Joselo og Ana fekk Bibel til jul (av Niklas og Miriam). Joselo spør spørsmål på kurset. Joselo spør spørsmål ved middagsbordet heime. Joselo spør spørsmål når han snakkar med Niklas på jobb.

Me spør igjen om nokon i kyrkja vil vera med på kurset. Nokon kjem nokre gonger. Kurset nærmar seg slutten. Eva og eg lurar på kva som kjem til å skje etterpå, når kurset er ferdig. Me ber om at dei må få noko å vera med på etter kurset. Ungdomane i kyrkja kjem på besøk. Dei byrjar å spele fotball med ungdomane på Alphakurset.

Kurset sluttar. Nokon foreslår at me skal ha ein avslutningsmiddag heime hos meg. Eg seier, ja, det er ein god ide. Eg reiser til Buenos Aires så det blir utsatt. Så reiser eg til Peru, så det blir utsatt. Så, endeleg blir datoen satt. Ein torsdag. Akkurat den torsdagen skal kyrkja begynne med eit nytt bibelstudie i kyrkja, så me byrjar litt tidleg for at det skal kunne gå an å bli med dit etter middagen. Klokka seks står Eva og eg på balkongen og ber om at folk må trives og at dei må bli med i kyrkja etterpå.