Monday, June 20, 2011

koffert og menn.... mange menn

Fredag kjøpte eg ein stoor koffert på canchaen i Cochabamba. Lørdag fyllte eg den med alt eg kunne få plass til og enda litt til. Sette meg på den og fekk lirka igjen glidelåsen. Søndag begynte morroa. Da var det ganske mange som fekk prøve seg på å løfte kofferten. Eg var den første til å flytte den, fra rommet mitt i Cochabamba, ut i gangen og inn i heisen. Nede trur eg at eg fekk litt hjelp av nattevakta, men det hugsar eg ikkje heilt, for det var ganske tidlig. Så er det drosjesjåføren som tar over, og løftar inn i, og ut av drosjen. På flyplassen tok eg den med til skranka, der fekk eg sjå at den vog 30 kg. Etter dette var det nok opptil fleire menn, kanskje damer også som sukka litt over vekta, før eg fekk den igjen i La Paz. Der trilla eg rundt med den på flyplassen i nokre timar, før eg overlot den til neste skrankemann. Han var nok litt fasinert over at det gjekk ann å ha så mykje overvekt (sekken min vog 18 kg, så tilsaman drog eg rundt på 50 kg). Heller ikkje denne gongen veit eg kor mange som løfta på den.

I Arica i Chile får eg den igjen. Der må eg sjølv løfte den opp og ned i sikkerhetskontrollen, men vel ute er det taxisjåføren som tar over. Han har kofferten heilt til sjåføren på fellestaxien tar over, trillar den bort til bilen og løftar den opp. Det trengs litt omrokkering i bagasjerommet når eg kjem med min baggasje. På grensa til Peru løftar han den ut, eg må trille den over grensa. løfte den opp på sikkerhetskontrollbåndet og løfte den ned igjen. Sjåføren løftar den inn i bilen.

I Tacna er det sjåføren, ein sikkerhetsvakt på baggasjeoppbevaringa, ein anna hjelpsom mann og enda ein hjelpsom mann som løftar/trillar kofferten. Heilt til bussmannen tar over og løftar den inn i baggasjerommet på bussen. Der ligg den heilt til Arequipa, der ein ny drosjesjåfør løftar den inn og ut av drosjen. Så trillar eg den litt, før det kjem ein anna hjelpsom mann som desverre ikkje kan hjelpe meg med telefon, men han kan godt trille kofferten for meg. Til slutt kan han også hjelpe meg med telefon. Da kjem eg meg inn hos familien Bakke, og kofferten blir ståande rett innanfor døra på bakkeplan. Kanskje ein dag kjem han seg heilt opp til 3. etasje der eg bur for tida.

No comments: